Æble Skiver: Yes, you can!

”Dette smakte da helt nyyydelig!”

”Mmm…..”

”Nam!”

”Mmmmm…!”

Vi var litt usikre på denne oppskriften. Er det for vanskelig å lage? Vi snakker tross alt om koking/steking i smult, er ikke det litt avansert i vår travle tid, vil ikke dere lesere synes det høres for vrient ut til å gå løs på?

Hege Brit bedyrer: Nix!

Nå har hun jo selv knekket koden i forhold til mål og vekt av ingredienser – oppskriften lot oss som vanlig temmelig blanke der. Men fru Kirsten (dette er hennes oppskrift) noterte omkring 1814 at tykkelsen skulle være som pannekakerøre, og det klarnete smøret man brukte den gang, der vi bruker smult, skulle koke ”ligesom til Sprut-Bakkels”. Da ble Hege Brit inspirert til å konsultere sin egen oppskrift på Rosett-bakkels som nøkkel til blandingsforhold av fløte, sukker, mel og eggehvite. Det er den slags vi snakker om her.

”Ikke slankekost”, kommenterte Gerd, tok én til, og fortsatte: ”… og hvis man serverer dem til dessert, kan man jo gjøre dem enda mindre slankende og servere vaniljeis til…!” Det var alle enige i. Og Åse brøt ut i konklusjon: ”Dette er så MORSOMT!”

Ja, det er det. Og det fine er at man behøver ikke stå ved smultgryta mens gjestene sitter og venter. Hege utfoldet seg på kveldstid i går og brakte sakene med på jobb i en plastboks. Vi varmet på plate i stekeovn på 200 grader varmluft noen få minutter, og de hevet seg og ble delikat nystekte. Her er det historiske utgangspunktet:

Æble Skiver
Tag sød fløde stødt Caneel og Sukker 4 Ægge Hviider rør det vel om, kom saa Hveede-Meel deri at det bliver som en Pande-Kage-Røre. Tag saa skrælte Æbler, skiær i Skiver, tag Æble-Huset ud med en spids Kniv at dog Huset bliver helt dypp det i Røren og kom det i afklaret Smør som koger ligesom til Sprut-Bakkels.

Moderne versjon:
3 eggehviter
2,5 dl fløte
50 g sukker
1 ts kanel
100 g hvetemel
5 epler, vi brukte Gravensten
En pakke Flott matfett

Oppskriften sier at eggehviter, fløte, sukker og kanel skal røres sammen først, så tilsettes hvetemel og man rører sammen til pannekakerøre. Hege tok snarveien, hadde alt i en bolle samtidig og rørte sammen til røre – med spiralvisp av stål. Bruk et røreredskap du liker og bland i vei. La røra stå og svelle en halvtimes tid.


Skrell eplene og skjær dem i skiver (ca. 3-4 mm). Skjær ut kjernehuset med en skarp kniv, eller bruk uthulingsjern for kjernehus. Dette kan du godt gjøre underveis i stekeprosessen – skrell og skjær opp et eple av gangen, for eksempel.


Sett en tykkbunnet kasserolle eller jerngryte på plata, god varme, og varm fettet opp. Men én pakke matfett behøves ikke så stor gryte. Sjekk temperaturen med skaftet på en tresleiv eller ren blomsterpinne – når det syder rundt trepinnen er det passe varmt.


Dypp en epleskive av gangen i røra og slipp den så – forsiktig! – ned i fettet. Stek gjerne én først. Den skal flyte opp fra bunnen ganske raskt. Bruk to gafler eller skaftet på en sleiv pluss gaffel, eller noe annet, og vend rundt når den er gylden ut på undersiden. Blir den liggende på bunnen i stedet for å flyte opp, er ikke fettet varmt nok, skru opp plata. Er den brunstekt når den flyter opp, er det for varmt. Da skrur du varmen ned og venter litt.


Fortsett på samme måte. Du kan ha noen i gryta på én gang, men ikke flere enn at du greier å følge med. Når de er gyldne på begge sider tas de opp med redskapet du har valgt til å vende, og legges på kjøkkenrullpapir slik at smulten får rent av.


Strø melis over hvis du har lyst. De er veldig gode også uten. Helt nystekt er nok aller best, men de er så gode oppvarmet at – ja, prøv selv!

Som sagt, vi ble litt oppløftet av dette. Det ligger an til lokale varianter i heimene rundt omkring, i helga. Velkommen i selskapet!

P.S.: Fettet kaster du i matavfallet når det er kaldt. Eller gjør som Hege Brit, bland inn solsikkefrø og andre frø når det er halvstivt, hell i tomme yoghurtbegre el.lign. og la stå til helstivt, servér til fuglene! 

  • / print
Noen ting endrer seg ikke. Det blir alltid høst. Med høsten kommer tyttebærne. Og tyttebær + sukker = tyttebærsyltetøy. 
Tyttebær at SylteTil 2 Potter Tyttebær, tag et pd. Socker som Skommes vel og ladet kaage til det bliver Stifft.
Her trengs det vel egentlig ingen annen forklaring enn mengdemålene? 
1 pott = 0,965 liter1 pund (pd) = ca. 500 gram
Altså:
ca. 2 liter (1,9) tyttebær500 g sukker
Sukkermengden kan justeres etter smak. 
PS. Det nydelige illustrasjonsbildet er hentet fra Flora Danica, et av verdens største planteverk for viltvoksende planter. Flere botanikere bidro til verket som ble erklært ferdig i 1883, 123 år etter oppstart. Flora Danica ble utgitt i både farger og svart/hvitt. Det er til sammen 3240 kobberstukne tavler med plantebilder, fordelt over 56 hefter. Plantene skulle helst avbildes i sin naturlige størrelse og det skulle bare være én plante på hver tavle. Riksarkivets bibliotek har deler av dette verket i sin samling. 
Her er for øvrig en fin artikkel på Språkrådets sider om gamle måle- og vektenheter.

Noen ting endrer seg ikke. Det blir alltid høst. Med høsten kommer tyttebærne. Og tyttebær + sukker = tyttebærsyltetøy. 

Tyttebær at Sylte
Til 2 Potter Tyttebær, tag et pd. Socker som Skommes vel og ladet kaage til det bliver Stifft.

Her trengs det vel egentlig ingen annen forklaring enn mengdemålene?

1 pott = 0,965 liter
1 pund (pd) = ca. 500 gram

Altså:

ca. 2 liter (1,9) tyttebær
500 g sukker

Sukkermengden kan justeres etter smak. 

PS. Det nydelige illustrasjonsbildet er hentet fra Flora Danica, et av verdens største planteverk for viltvoksende planter. Flere botanikere bidro til verket som ble erklært ferdig i 1883, 123 år etter oppstart. Flora Danica ble utgitt i både farger og svart/hvitt. Det er til sammen 3240 kobberstukne tavler med plantebilder, fordelt over 56 hefter. Plantene skulle helst avbildes i sin naturlige størrelse og det skulle bare være én plante på hver tavle. Riksarkivets bibliotek har deler av dette verket i sin samling. 

Her er for øvrig en fin artikkel på Språkrådets sider om gamle måle- og vektenheter.

  • / print
Høstsuppe à la 1814 – grunnlovsjubileets nasjonalrett?
Kjære blogg-lesere, vi er så glade. Bloggen vår er flittig brukt!!
Fra mange kanter strømmer det inn nyss om at oppskriftene er blitt laget og vår historiske mat servert – både ved private sammenkomster og historiske tilstelninger. Aller sist nå, Petter Dass-museet på Alstahaug i Sør-Helgeland, der Riksarkivet bidro med foredrag under et kulturarrangement. Og hva sto på den historiske menyen gjestene var servert tidligere på dagen? Jo, Høstsuppe à la 1814! Her ser du Riksarkivets utsendte i full gang med å nyte oppvarmet smaksprøve, beredvillig frembragt av kokken Stéphane Imbernon.
På Petter Dass-museet har de også prøvd andre av våre historiske retter; Hønse Freckase og Citron Kage utgjør historisk lunsjmeny, og kjøkkensjef Annie Jensen forteller at vi er til stor inspirasjon. Gledelig! Slik vi ellers tolker innkomne rykter, ser det ut for at høstsuppen – eller ”Brun Soppe”, som den heter i originalen – er noe av en schlager utover landet. Det samme kan sier om Corent Sukker Brød. Det har visst store deler av befolkningen fått smake på. Så utbredt høres det ut for at disse to er, at vi kanskje kan våge påstanden om historiske nasjonalretter ved grunnlovsjubileet…?
Nå ønsker vi oss bilder fra dere lesere og kokkelanter der ute, så vi kan få eksempler å snakke ut fra! Har dere laget historisk mat etter våre anvisninger? Kjempehyggelig om dere oppdaterer oss! Vi har begynt å drømme om en kavalkade ved bloggens 2-årsjubileum i oktober. Gjør det enkelt, vi venter ikke detaljert beskrivelse – men et bilde eller to mottas med takk og glede: ruse@arkivverket.no. Eller legg ut på Instagram og tagg bildet med #kokekunst og/eller #riksarkivet. 
Foreløpig, til alle dere nysgjerrige på historisk mat: tusen takk for interessen!
Og følg med, nå studerer vi epleoppskrifter… og tyttebær!

Høstsuppe à la 1814 – grunnlovsjubileets nasjonalrett?

Kjære blogg-lesere, vi er så glade. Bloggen vår er flittig brukt!!

Fra mange kanter strømmer det inn nyss om at oppskriftene er blitt laget og vår historiske mat servert – både ved private sammenkomster og historiske tilstelninger. Aller sist nå, Petter Dass-museet på Alstahaug i Sør-Helgeland, der Riksarkivet bidro med foredrag under et kulturarrangement. Og hva sto på den historiske menyen gjestene var servert tidligere på dagen? Jo, Høstsuppe à la 1814! Her ser du Riksarkivets utsendte i full gang med å nyte oppvarmet smaksprøve, beredvillig frembragt av kokken Stéphane Imbernon.

På Petter Dass-museet har de også prøvd andre av våre historiske retter; Hønse Freckase og Citron Kage utgjør historisk lunsjmeny, og kjøkkensjef Annie Jensen forteller at vi er til stor inspirasjon. Gledelig! Slik vi ellers tolker innkomne rykter, ser det ut for at høstsuppen – eller ”Brun Soppe”, som den heter i originalen – er noe av en schlager utover landet. Det samme kan sier om Corent Sukker Brød. Det har visst store deler av befolkningen fått smake på. Så utbredt høres det ut for at disse to er, at vi kanskje kan våge påstanden om historiske nasjonalretter ved grunnlovsjubileet…?

Nå ønsker vi oss bilder fra dere lesere og kokkelanter der ute, så vi kan få eksempler å snakke ut fra! Har dere laget historisk mat etter våre anvisninger? Kjempehyggelig om dere oppdaterer oss! Vi har begynt å drømme om en kavalkade ved bloggens 2-årsjubileum i oktober. Gjør det enkelt, vi venter ikke detaljert beskrivelse – men et bilde eller to mottas med takk og glede: ruse@arkivverket.no. Eller legg ut på Instagram og tagg bildet med #kokekunst og/eller #riksarkivet. 

Foreløpig, til alle dere nysgjerrige på historisk mat: tusen takk for interessen!

Og følg med, nå studerer vi epleoppskrifter… og tyttebær!

  • / print